Dag 37 - 22. April

Turens siste dag starter med at vi for første gang på turen får gå i oppkjørte løyper! Vi har valgt å starte med feller i dag også fordi nysnøen har lagt et tynt lag på den våte snøen, og det er sikkert verre oppe i fjellet. I tillegg er det bratt opp fra Sandvika!

Sporet har vi glede av i 3 km, og derfra har det gått folk før oss opp mot Hegglifjellet. Vi mister sporet oppe i skoggrensa, men får verdifulle tips av et par hyttefolk som er på tur oppe i fjellet. Over mot Merraskardsfjellet passerer vi støtten som viser Carl Johans vei fra 1835. Den går bl.a. fra Skalstugan og ned til Sul på Norsk side, og er rustet opp og verdt et besøk for den som er interessert (start fra Skalstugan, der er veien best rehabilitert).

Tverrdalene i Trøndelag har forsøkt seg med noen hindringer også idag, og Merraskardet forseres med etter hvert godt utvikede klatreegenskaper med pulk! Ovenfor Kroksjøen er det enda et par av sorten, men med vår gode erfaring med å finne egnede kryssningspunkter, går det greit.

Nedenfor Storssjøen, i skaret der Karolinerne kom i 1718, passerer vi forbi ei hytte der 5 Verdals "kailler" var på fisketur. Særdeles hyggelige karer som bød på ekte kokakaffe og sjokolade. Mye fisk hadde de også fått - tar sjansen på å røpe at det var på Østre Sulsjøen.

Fikk tips av et par reineiere om løypa ned i Fersdalen og da var den siste etappen unnagjørt på en drøy time. Tok av fellene på hytta og smurte med rødklister for de siste flatene og nedoverbakkene, og med perfekt glid i scootersporet var jeg nede på Sulåmoem kl. 17:10.

"Misson completed" - og Kari står og venter! Vældig godt å kommå fram etter 914,5 km på ski i 37 dager!