Hadde fått tips om å følge en skogsbilvei sørover fra riksvei 74, og det gikk greit til den sluttet. Videre skulle det gå et scooterspor opp til noen hytter, men det scootersporet tok av noen hundre meter før veien sluttet så det fikk ikke vi med oss. Det fortsatte ett scooterspor videre fra der veien endte og vi fulgte selvsagt det, det skulle vi ikke ha gjort!
Det endt oppe i Styggdalen, som bærer sitt navn med rette, og vi fulgte etter sporet litt for langt. Etter hvert hadde scooterkjøreren vett til å snu, men det hadde ikke vi. Vi hadde allere brukt en del ressurser på å forsere noen skikkelige kneiker i elva, så nå satt det lang inne å snu. Inne i Styggdalen dekker ikke ordet "gaupterreng", her var det et utall av potensielle bjørnehi og stup over oss overalt. Etter noen kraftanstrengelser der vi klorte oss opp et par "fossefall" var vi endelig oppe på ei myr og stod i vater igjen. Et veivalg som ikke går over i historien som genialt, men jeg kan garantere at vi er de eneste som har tatt oss opp Styggdalen med pulk! Det skal vi ha papir på!
Turen videre gikk i litt sånn lusetempo, den evindelige nysnøen hadde vært ute å rota det til igjen. Over det første fjellpasset og inn i Snåsafjella ble det endelig mer fart i sakene. Etter en god rast satte vi kursen mot Gressåmoen som var dagens destinasjon. Nå var snøen noe mer samarbeidsvillig og det gikk greit fram til nedkjøringen mot Gressåmoen, og ganske langt ned i furuskogen.
En ting kan vi fastslå, skal du til Gressåmoen på ski, og med pulk, ikke sats på å komme fra nord-øst! Det medfører nedfiring av pulk ned uframkommelige dalsider i et par omganger, og forsering av et villniss av ungskog som virker ugjennomtrengelig. Omsider var vi ved brua inn til Gressåmoen gård, og en lang dag på over 12 timer og ca. 39 km var over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar