Dag 20 - 5. April

Håpet om bedre værforhold og bedre skiføre ble knust ved første øyekast ut vinduet fra soverommet. Samme evindelige snøværet i dag igjen, og når planen er å nå Gressvasshytta idag, en strekning på 3 og ei halv mil, er det klart man får bange anelser. Vi skulle gå strakeste veien og det innebar at vi krysset innom Kåtaviken i nærheten av Umbukta, tror ikke de er spesielt kåte av seg her (det la iallefall ikke vi merke til), men det kommer nok av det samene kaller en kåte, eller lavo.

Havregrøten smakte godt og virket raskt, så toseteren utenfor hytta trenger en handy man. Heldigvis hadde vi også idag selskap av Anita og Tanja som er noen drevne brøytere fra Rana.  Det er kanskje sterk seleksjon for brøytegener i denne delen av Norge, og de som mangler disse genene blir stående i ei skavl uten å få avkom- naturlig seleksjon.

Med den siste nysnøen som la seg oppå nysnøen fra i går og fra i forgårs og .... så gikk pulken ikke lenger oppå snøen når vi kom til plasser med litt ly. Der lå nysnøen nå så dyp at pulkene dykket.

Fra Kvitsteindalstunet gikk ferden over Litj Uman, som går over på svensk side, etter at vi hadde krysset den gikk vi turens tyngste kilometer- ikke så bratt oppover, men duverden for en praktfull nysnedybde nesten opp til kneet, og med såpass frisk vind at sporet bare sto ett minutt før det var helt borte.

Det var ett bask å nå toppen av det siste passet og bare noen hundre meter fra toppen ble ei av brøytedamene dårlig og klarte ikke å gå lenger. Vinden var frisknet på og oppe på 800 moh var intet blivende sted, så jeg og Ole brøytet vei tilbake ned til ei hytte ved Lill-Uman hvor hun fikk hjelp med scooterskyss over passet og ned til Kåtavika.

Vi hadde nå gått 3 km tilbake så vi benyttet også anledningen og slengte oss med scootertransporten over passet. Takk til Per Møllersen og kompani som fraktet oss ned til Kåtaviken, hvor en container var innreda til butikk med diverse svenske godsaker. i kveld var det biff og pripps blå etter en hard dags innsats på 14 km. Takk for brøytehjelpa- forholdene vi hadde er forbeholdt pulktrekkerens mørkeste drømmer.