Dag 33 - 18. April

Været i Nord-Trøndelag fortsetter å vise fram godsida. Det er bare å kaste anorakken på pulken fra morgenen. Innover flate dalen går det så det griner sørover på godt skareføre.

På kartet aner vi imidlertid litt ugler i mosen, eller rettere sagt bekkdaler på tvers av kursen vår.  Vi er imidlertid våryre og fulle av energi. En måned på ski gjør noe med pågangsmotet. Gamle Gressåmoen nasjonalpark som nå er innlemma i Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark har åpen fjellfuruskog med furuer i alle mulige og umulige former.  Dette er en av landets største nasjonalparker etter utvidelsen i 2004.

Det er mye reinspor, og reinen går litt gjennom skaren. Jervsporet er derfor lett å se, for den karen er lettere på foten og går oppå.

Etter som vi kommer innover dalen stiger vi oppover dalsida for å vinne høyde da vi treffer ei av dalens to Tverrelver, disse ligger ved siden av hverandre og vitner om lite fantasi fra navnenemda. Det skal riktignok innrømmes at navnevalget var godt, for maken til tverr geografi - den ene var riktignok tverrest. Her laget vi nok en episode av "Der ingen skulle tru at nokon kunne gå (med pulk)", og første scene foregikk da Ole skulle utføre forsering av bratt snøheng på ski med pulk hengende etter.

Stålkantenene på skia gir bedre feste enn sko på glatt snøflate. Dette fungerte flott inntil den løse snøen på toppen ga etter. Gravitasjonen virket som  den skulle og brakte hele ekvipasjen med mann og mus (Ole og pulken) ned til utgangspunktet så snøen sprutet. Neste forsøk på forsering av skavla var bedre forberedt med uthugde trinn i skaren og dobbel betjening av pulkene, en foran og en bak.

Den neste Tverrelvdalen forbigås i stilhet, men den inngår ikke i favorittdrømmene våre. Omsider er vi i fjellet og kan lange ut innover innsjøer og myrdrag inn til en av de tre sagnomsuste fjellgårdene i Snåsa: Gjevsjøen, Holden og Gaundalen.

Vi kommer til den i midten og svinge inn på tunet på Holden (NB: uttales naturligvis Hørdinj på lokalspråket). Her var det heldigvis liv i den gamle gårdsstua, som er overtatt av turistforeningen. Det er tydelig at isfiskesesongen er på høyden, for i husene på gården var det både lokale og utenlandske isfiskere.