Hyttene vi har ligget på siden Akkas har alle vært tegnet og gjort av samme lest. Ofte stod det 5-10 av de samme stuene i ett felt, men bare en var åpen. Koselige tømmerhytter med 6 sengeplasser og kjøkkenkrok, yttergang med tørkekott og alt fyres med gass. Litt kjølig om kvelden og vel heit om morran, faktisk så det kunne være en lettelse å stå opp.
Været var ikke alt for bra, men sikten var god og vinden frisk bris, så etter de vanlige morgenrutinene med matpakkesmøring og dobesøk 1 km unna, var vi på "veien" ved 10-tiden. En liten digresjon; jeg har fundert på om svenskene har en mye mer utviklet luktesans enn vi nordmenn, det kan ikke være noen annen grunn til at utedoen alltid er plassert minst 2 steinkast unna hytta! En medvirkende grunn er kanskje også at de må skite mye - det er jamt over firesetere med delikate isoporsitteredskaper, så dette er innbydende saker som nok benyttes flittig i grannelandet.
Dagens etappe skulle egentlig være litt sånn "walk in the park", men merket snart at gårsdagens snøfall hadde satt sine spor, for ikke å si utslettet alle spor. Det var nemlig en spanjol og en tysker som lå en dag foran oss i løypa, og vi håpet å utnytte deres spor, men den gang ei, både spanjolen og tyskeren forsvant sporløst i det kvite.
Etter knapt 5 km var vi oppe på dagens høysete punkt over innsjøen Sårjåsjaure, og det hadde vært ganske tungt i de dypeste fonnene opp de 140 høydemetrene. Det var snøkvitt og vanskelig å gå rasjonelt i terrenget og vi havna ofte i knedype dolper hvor nysnøen holdt samling.Vinden hadde også tiltatt, så vi bestemte oss for en innedørs rast i Sårjåsjaurestugan, en bitteliten hytte, faktisk med 8 sengeplasser, gass og det hele. Hytta eies av den svenske turistforeningen (STF) og var et koselig lite krypinn. Skikkelig intim campingvogn fylt med soveredskap.
Etter en halvtime måtte vi videre, og nå var det enda friskere med snø og dårlig sikt. Jeg skiftet fra bommullsanorakk til GoreTex og vindvotter, også la vi i vei utover isen på Sårjåsjaure. Etter 5 km krysset vi grensen til Norge , yuhuuuu, og her skulle vi hatt utsikt til et av Nord-Norges mest imponerende fjell - Suliskongen på 1907 moh. Men den utsikten ble vi snytt for gitt, hadde store problemer med å se bredden på sjøen vi gikke på. Eneste trøsta vi kunne ha var at det nå var norsk redningstjeneste som fikk plager av oss - og det er en svært mager trøst i snøværet.
Tyngre og tyngre ble det, og pulken var ii ferd med å få sandpapirtendenser igjen, men ved 4 tiden var vi endelig ved Sorjushytta, etter godt å vel 16 km fra Staddajåkka. Sorjushytta er veldig fin og flott hytte, bare 4 år gammel, satt opp av turistforeningen i Sulitjelma. Sorjushytta må være et fantastisk sted på sommeren, da man bl.a har utsikt mot isbrene i Blåmannsisen rett nordafor her. Da vik kom mot hytta fra nordsoiden vistes bare litt av pipehattebn over snøhaugen oppe i sida.
På kvelden ble det ostesmørbrød og en liten dram, mens vinden utafor ble verre og verre- det er uforskammet godt å være inne i lun, koselig hytte mens det pisker ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar