Dag 11 - 27. Mars

Etter en dags ufrivillig, men dog herlig, hviledag var det tid for å dra videre. Ute var været betydelig bedre enn i går, men fremdeles var sikten meget begrenset, skodda lå tjukk nedover fjellsidene. Den første overraskelsen fikk vi allerede 20 m fra hytta, en hvit slette som det så fint ut å gå over, var plutselig en ganske bratt nedoverbakke og med pulken bak, var det med nød og neppe jeg holdt meg på føttene.

Planen idag var å gå så fort som mulig ned til Ny-Sulitjelma fjellstue, ta en par timers rast der og fortsette ned til Sulitjelma og videre sørover - slik skulle det ikke gå! Etter hvert ble skodda tjukkere og tjukkere, og i perioder var det total "white-out". Når vi kom over til Norge fikk vi endelig ordentlige kart på GPSen, og nå kom denne virkelig til sin rett. Vi kunne følge sommerveien nedover i slukta til Sulis, tenkte vi. Første halvdel av turen ned til Ny-sulitjelma gikk greit, men etter hvert ble det brattere og da begynt problemene. For det første var "Ole pulk" igang igjen med pulkveltinga, og i tillegg havnet vi nede i bratte bekkdaler med bratte kanter opp på hver side.
Pokalen for beste hopp med pulk går i allefall til Ole, men han får trekk for nedslag og fall - det ufrivillege hoppet utover en skrent kunne endt turen i tåka, men det gikk heldigvis bra. Litt redusert pulkdrag etter at pulken tok rundkast - en flott artistisk prestasjon.

Etter ca. 2 timer var vi rett ovenfor Ny-Sulitjelma fjellstue. vi tenkte å ta ruta ned den ubrøyta sommerveien ned i dalen - men når jeg sier vi sto rett ovafor hytta så var dette forbausende korrekt -  for en nedkjøring, det var stupbratt og det regnet og det hadde blåst vestavind i flere dager. Kort sagt ikke helt ufarlig for ras i bratte vestvendte fjellsider!

Vi returnerte og gikk en kilometerlang omvei og valgte sommerstien ned, den var også styggbratt til tider men vi kom da ned etter ørten pulkvelt for Ole. Regnet hølja ned så da vi kom ned til Ny-Sulitjelma fjellstue var det ingen opsjon å gå videre, spesielt ikke når vi visste at her var innlagt varmt vann og tørkemuligheter- noe som var spesielt nyttig.

Etter hvert fikk vi selskapp av en tysker som skulle gå samme rute som vi, motsatt vei. Han var strålende fornøyd og trodde dette var vanlig Norsk vintervær! Dagen idag - 15 km mye nedoverbakker, inklusive en god omvei på et par kilometer.